Begreper

Tariffavtale

Skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom en arbeidsgiver og en forhandlingsberettiget organisasjon. Se Tjenestetvistlovens § 11 og 3.

Hovedtariffavtale (HTA)

Tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i kommunal og statlig sektor.

Særavtale

Tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. (F.eks. arbeidstidsbestemmelsene og hovedavtalen.)

Hovedtariffoppgjør (HTO)

Forhandlinger om ny hovedtariffavtale, der partene kan ta opp alle typer krav, og hele hovedtariffavtalen kan endres. I vårt tariffområde har hovedtariffavtalen normalt vært gjeldende for 2 år av gangen, slik at det er hovedtariffoppgjør hvert 2. år.

Mellomoppgjør

I hovedtariffavtalen er det normalt avtalt en revisjon av avtalen etter ett år. Det er også vanlig at det i hovedtariffavtalen avtales rammer eller føringer for det som da kalles annet avtaleårs forhandlinger eller mellomoppgjøret.

Minstelønnsavtale

Tariffavtale som angir den minste tillatte lønn for de arbeidstagere som avtalen gjelder. Den sier ingen ting om hvor høy lønn som kan gis. Mye brukt ved lokale forhandlinger og gir rom for personlige tillegg. Brukes oftere og oftere i forhold til normallønnsavtale (se dette).

Normallønnsavtale

Tariffavtale hvor lønnssatsene for de forskjellige arbeidstagergrupper ikke skal kunne avvikes verken oppover eller nedover. Mindre og mindre brukt, erstattes av minstelønnsavtale (se dette).

Reallønn

er nominell lønn minus prisstigning.

Disponibel reallønn

er reallønn korrigert for skatteendringer. Dersom skatten er konstant, er disponibel reallønn lik reallønn.

Lønnsendring

Det er en nøytral betegnelse på endring i lønn. Den sier ikke noe om det har vært en positiv eller negativ endring. Siden lønnsvekst forekommer oftest brukes de begrepet ofte synonymt med lønnsendring. Av den grunn brukes negativ lønnsvekst i stedet for negativ lønnsendring.

Etterslep

Hvis lønna til en arbeidstagergruppe blir hengende etter lønna til en gruppe som er valgt som normgiver, har det oppstått et etterslep. Forutsetningen for å bruke begrepet er at lønnsforskjellen gruppene i mellom skal gjenopprettes.

Årslønnsvekst

-Årslønn defineres som den samlede lønn (eksklusiv overtidsgodtgjørelse) en lønnstaker vil oppnå i løpet av ett år dersom vedkommende har utført et fullt normalt årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sjukefravær, permisjoner m.v.
-Årslønnsvekst beregnes ved at årslønnen et år trekkes fra årslønnen et annet år. Et år gis det f.eks. kr 10 000 i lønnstillegg pr 1.5. Siden tillegget gjelder fra 1. mai øker lønna bare for de åtte siste månedene. I vårt eksempel blir det 6666 kroner. Dersom det ikke gis flere tillegg og det ikke er overheng eller vedkommende får opprykk pga ansiennitet dette året, utgjør dette årslønnsveksten. For en person med 200 000 kroner i inntekt blir gjennomsnittlig årslønn 206 666, årslønnsveksten i prosent blir 3,33%.

-Årslønnsvekst beregnes utfra 3 hovedkomponenter:
tariffmessig lønnsøkning ): lønnsøkningen partene blir enige om hovedoppgjøret pr 1.5.
lønnsglidning ): lønnsvekst som følger av ansiennitetsopprykk, strukturendringer, nye grupper lønnstakere eller bortfall av lavtlønte grupper der de som er igjen har gjennomsnittlig høyere lønn. Avgang av personell med lang ansiennitet og påfyll med nye med lavere ansiennitet, påvirker lønnsglidningen negativt.
overheng ): En arbeidstagergruppe med 160 000 kroner i lønn i 1997 fikk 10 000 kroner i lønnsøkning etter forhandlingene i 1998. Lønnstillegg i Staten gis med virkning fra 1. mai. Første året gjelder økningen de åtte siste månedene og utgjør 6 666 kroner. I 1998 ble årslønna 166 666 kroner. I 1999 vil økningen gjelde hele året og årslønna blir 170 000 kroner. Selv om det ikke blir lønnsøkning i 1999, har man likevel 3334 kroner høyere lønn enn året før. Dette kalles overheng. Økningen i prosent fra 166 666 kroner til 170 000 kroner blir 2%. Overhenget fra 1998 til 1999 blir 2%.

-Tarifftillegg og lønnstillegg ellers blir ofte gitt til ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste.

Lønnsvekst, dato

Sammenligner lønnsnivået på et tidspunkt mot lønnsnivået på et følgende tidspunkt ( fra eksempelvis 01.05.97 til 01.05.98). Lønnsveksten per dato blir høyere enn årslønnsveksten. 10 000 kroner i lønnsøkning for en med 200 000 i lønn, betyr 5% økning per dato.

Kjøpekraft

Når vi skal beregne kjøpekraft, må vi i tillegg til årslønn ta hensyn til prisstigning og skatter. Krav om opprettholdelse av kjøpekraften betyr at vi ønsker å kunne kjøpe like mye varer og tjenester neste år som i år. Vi tar altså hensyn til hvor mye prisene er økt på disse varene og tjenestene. Vi ser også på inntekten fratrukket skatt. Først da kan vi regne ut hvor mye lønnsøkning vi må ha for at vi kan opprettholde samme levestandard. Tilsvarende betyr økt kjøpekraft av vi kan øke vår levestandard, og redusert kjøpekraft at den går ned.
Kjøpekraftutviklingen beregnes i forhold til endringer i følgende komponenter:
Lønn, skatter, skattefradrag, konsumpris, overføringer fra trygdesystemet og rentenivå.

Lavtlønn

Det er ulike oppfatninger om hva som skal kalles lavtlønn. En vanlig fortolkning tar utgangspunkt i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dersom man tjener mindre enn 85% av dette er man lavtlønnet. For 1998 var en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 229 600 kroner. Tjente man det året mindre enn 195 160 kroner, var man lavtlønnet ut fra denne definisjonen av lavtlønn.

Likelønn

Likelønn betyr at arbeidstager får lik lønn for arbeid av lik verdi. I lovgivning, i tariffavtaler og i ILO-konvensjoner er dette prinsippet fastslått. Likevel er det en forskjell mellom avlønningen av kvinner og menn. Det er ikke uten videre lett å finne sammenlignbare "verdier" av ulike arbeidsoperasjoner. Dette gjelder selv om det er korrigert for utdannelse, ansiennitet og andre forhold. Det er to hovedgrunner til dette. Kvinnedominerte yrker gir lavere lønnsmessig uttelling en mannsdominerte yrker. Kvinners karriere utvikling gir en lavere lønnsmessig uttelling.

Solidaritetsalternativet

De som har arbeid viser solidaritet med de som er arbeidsledige. Utgangspunktet var et utvalg ledet av Per Kleppe som la fram en utredning i 1992 (NOU 19992:26) "En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene". Målet var å få arbeidsledigheten ned mot 3,5 % ved utgangen av 1990-årene.

Økonomiske rammer

De økonomiske rammene ved et tariffoppgjør beregnes oftest i prosent av den totale lønnsmassen i det aktuelle tariffområdet. Med dette menes alle lønnsmidler som er budsjettert til den etaten/gruppen man forhandler for. Når det f. eks. i 1996 ble avsatt 1,3 % til sentrale justeringsforhandlinger i Staten, beregnet man potten ut fra det som er budsjettert til lønn til statsansatte i statsbudsjettet. I 1996 utgjorde 1,3 % ca 686 millioner kroner. Pengene avsettes til en pott som samtlige av de forhandlingsberettigede organisasjonene forhandler med statens om hvordan skal brukes.

Beregning av kostnader

Når man skal beregne kostnadene ved et tariffoppgjør, er det vesentlig hvor mange tjenestemenn som er lønnet i den enkelte stillingskode. Forenklet kan man si at man multipliserer kostnadene ved en forbedring i aktuelle lønnstrinn og/eller lønnstabeller eller lønnspenn, med antallet tjenestemenn i den aktuelle stillingskoden. Det er derfor av betydning å vite antall tjenestemenn pr. stillingskode, ettersom kravene som oftest må holdes innenfor avtalte økonomiske rammer.

Pro rata/per hode fordeling

En del økonomiske rammer eller potter, fordeles pro rata. Det vil si at hver etat/virksomhet får en del potten, tilsvarende hvor mange årsverk det er i virksomheten, eller hvor stor andel av lønnsmassen de representerer.

Partene i statlig sektor

-Parter ved sentrale forhandlinger
Partene ved inngåelse av en hovedtariffavtale reguleres av tjenestetvistlovens §§ 11 og 3. Ved sentrale forhandlinger er Staten ved Statens arbeidsgiveravdeling i Arbeids- og Administrasjons- departementet arbeidsgiverpart, og hovedsammenslutningene og PF arbeidstakerpart.

-Parter ved lokale forhandlinger
Beskrives i HTA vedlegg 2 . Hovedregelen står først, og er at det enkelte fagdepartement fører forhandlingene for eget område. For politi og lensmannsetaten er Justisdepartementet og bl.a. PF/PEL/ELF/NTL/NL parter i lokale forhandlinger.
Oslo politdistrikt fikk delegert lokal forhandlingsfullmakt i hovedtariffoppgjøret i 1998. Dvs. at ved de lokale lønnsforhandlingene ved OPD er Oslo Politiforening og Oslo politidistrikt parter.

Mekling

Det kan ikke iverksettes lovlig arbeidskamp før det har vært gjort forsøk på å mekle i tvisten. Melding til riksmeklingsmannen skal samtidig sendes av den part som varsler arbeidskamp (for eksempel streik). Før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, skal riksmeklingsmannen forsøke å få partene til å komme til enighet. Meklingsmannen kan ikke pålegge partene å godta et forslag eller å sende et forslag til avstemning. Men han kan påvirke partenes holdning. (Se også riksmeglingsmann.)

Riksmeglingsmannen

Hans hovedoppgave er å føre megle mellom forhandlingspartene før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Alle arbeidsoppsigelser skal varsles til riksmeglingsmannen. Han kan nedlegge et midlertidig forbud mot arbeidsstans for å få nødvendig til mekling. Selv om det ikke er gitt melding om arbeidsoppsigelse kan riksmeklingsmannen innkalle til mekling.

Skisse

Et uformelt forslag til løsning av en tvist som legges fram av riksmeglingsmannen, kalles ofte for en skisse.
Tvungen lønnsnemnd
Vedtak om at en interessetvist som ikke lar seg løse i mekling, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det er ikke generell adgang til å pålegge tvungen lønnsnemnd i følge lovgivningen. For hver enkelt tvist blir det derfor vedtatt en ny lov. Er det varslet eller påbegynt en arbeidsstans, er det vanlig at loven også forbyr denne.

Lønnsramme (LR)

-Hver ramme beskriver bestemte lønnstrinn i forhold til lønnsansiennitet, satt opp med 8 alternativer og 12 fast plasserte alternativer.

-Endringer i lønnsrammen kan skje ved sentrale forhandlinger (1.4.). Endringer innenfor lønnsrammen skjer i lokale forhandlinger (2.3.3, 2.3.4 eller 2.3.5).

Stillingskode (SKO)

Beskriver stillingens navn, og er knyttet sammen med en stillingskode spesielt for den stillingen. Det kan være stillinger som har samme stillingsbetegnelse som andre, men forskjellig stillingskode, f.eks. konsulent som har 3 stillingskoder: 1064, 1065 og 1212.

Lønnsplan (Lpl.)

-Stillingskoder på et området, samles og grupperes under lønnsplaner, GJENNOMGÅENDE eller ETATSVISE. Hver lønnsplan har sitt nr. (Pkt 4 i HTA)
-Hver av de aktuelle stillingskodene er knyttet til enten en lønnsramme eller et lønnspenn, og eventuelt den eller de avtalte godskrivingsreglene som er spesielle for den stillingskoden.

Lønnstabeller

Tabell med alternative lønnsnivå for års-, måneds-, dags-, og timelønn.
A-tabellen - HOVEDLØNNSTABELL
B-tabellen - TILLEGGSLØNNSTABELLEN.

Lønnstrinn (Ltr)

Hvert av de alternative trinn for års-, måneds-, dags-, og timelønn på lønnstabellene.

Godskrivingsregler/tjenestetidsregler

Regler som beskriver hva og hvor mye som godskrives av tidligere erfaring/utdanning, og hvordan dette skal slå ut på lønnsrammer (stiger). Det ergenerelle regler som gjelder for alle, og spesielle regler som kun gjelder de stillingskodene hvor en eller flere er definert.

Lønnspenn/Ltr.alt.

-Stillingskoder som ikke er knyttet til en lønnsramme, har et definert område av lønnstrinn hvor stillingen kan lønnsplasseres.
-F.eks. lensmannsførstebetjent har et lønnspenn fra ltr 25 til 41. Hver enkelt stilling er plassert på ett av disse lønnstrinn alternativene, og det gis ingen opprykk i forhold til ansiennitet.
-Endringer i spennet kan skje ved sentrale forhandlinger (1.4.).
Endringer innenfor spennet skjer i lokale forhandlinger (2.3.3, 2.3.4 eller 2.3.5).